Farger hvitt/rødt/hvitt. Egentlig stiftet 24. mars 1856, men feiringen allerede fra første år lagt til 13. mai. Et av de tre lørdagskorps. Samlet opprinnelig gutter fra strøket omkring Mariakirken, nå fra hele byen. Øvelsesområder har for det meste vært Bergenhus og Sverresborg.  Dræggens Buekorps ble lenge regnet som det første i sitt slag, men nyere arkivstudier har ført til hypoteser om at Skutevikens Buekorps er stiftet 3 år tidligere enn Dræggens. Dræggens Buekorps har sitt arkiv med sjefsprotokoller fra første samlingsdag intakt. En minnestatue over Dræggegutter falt i den annen verdenskrig står i Dræggeparken.

Farger rødt/hvitt/grønt. Stiftet 22. mai 1857. Samlet gutter fra Fjellsiden. Standplass på Pitterhaugen mellom Nedre Fløibanestasjon og Skansen. Til ære for stifterne ble det ved 90-årsjubileet i 1947 satt opp en minneplate i stein i fjellet som danner Pitterhaugen.

Farger rødt/hvitt/blått. Stiftet 8. mai 1894. Samlingsstedet Kirkebukten har, ikke minst ved buekorpsguttenes medvirkning, gitt strøket et visst europeisk ry på grunn av det store sankthansbålet som hvert år blir reist ved kirken.

Farger rødt/blått/rødt.  Stiftet 4. juni 1859. Samlet gutter fra sentrale bystrøk. Samlingsplassen var en holme i Svartediket. Ekserserplass skiftet stadig, først ved hospitalsengen ved St. Jørgen, senere ved Turnhallen til Jernbanestasjonen ble bygd, så på Lungegården skoles plass og endelig på plassen ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design. Ved 120-årsjubileet i 1979 ble det satt opp en minneplate på bygningen Marken 17.

Farger rødt og blått. Stiftet 15. juni 1887. Ekserserte på Rennebanen til kommunen tok området i bruk til reising av barakker etter bybrannen i 1916, flyttet deretter til Mulebanen. Ved mønstring under den første verdenskrig skal korpset ha samlet 400 soldater og offiserer under fanene, visstnok en rekord for medlemmer i ett korps.

Farger rødt/hvitt/blått. Stiftet 3. mai 1858. Et av de tre lørdagskorps. Samlet gutter særlig fra østsiden av Nordneshalvøyen; har for det meste eksersert på Tollbodallmenning, samlingssted Nordneshallen i det tidligere krutthuset på Fredriksberg. En minneplate over Nordnæsgutter som falt i den annen verdenskrig er plassert på Fredriksberg. Statuen Nordnæsgutten er reist på Tollboden. Korpset har også råderetten over 426 daa stort naturområde i Fyllingsdalen innkjøpt av eldre Nordnæsgutter i 1918 og 1920.

Farger hvitt/blått/hvitt. Stiftet 14. juni 1857, men feiringen forandret til 18. april i 1880-årene. Et av de tre lørdagskorps. Samlet i den første tiden mest gutter fra sentrum, særlig Strandgaten og øvre Torgallmenningen. Samlingssted opprinnelig Nygård, ekserserplassene var forskjellige inntil korpset tok i fast bruk Muséplass, og fra 1901 Møhlenpris idrettsplass. Var antakeligvis de første i Norge som drev med organisert fotball. En minnestatue over Nygaardsgutter som falt i den annen verdenskrig, Nygaardsgutten, står i Nygårdsparken.

Farger rødt og hvitt. Stiftet 17. mai 1857. Hørte i begynnelsen til lørdagskorpsene, men fra midten av 1860-årene ble søndag samlingsdag. Guttene ble rekruttert fra større områder av Sandviken og har Sandvikstorget som samlingssted. Statuen Sandviksgutten ble avduket i 1992 i Sandviksparken vest for kirken.

Farger rødt og grønt. Stiftet 22. mai 1860. Holdt til omkring Brenneskansen ved Brattlien og hadde Fløyfjellet som leke- og treningsområde. Plassen foran Skansen brannstasjon har vært brukt til samling og eksersis. Dette var det første av de såkalte søndagskorpsene som gikk over til å benytte lørdag som samlingsdag i 1951. Minnestein over buekorpsgutter som falt under andre verdenskrig i Skanseparken.

Farge rød. Stiftet 8. juni 1853 (i henhold til en fane som ble funnet i 1928) og hevder for så vidt at det er byens eldste. For det meste har Skutevikstorget vært samlingssted og ekserserplass.

Farger blått og hvitt. Stiftet 7. juni 1863 som en sammenslutning av fire korps fra strøket omkring Bergens Museum, Sydneshaugen og Dragefjellet. Ekserserte til 1879 på Totlandsmarken.

Farger rødt og hvitt. Stiftet 24. april 1873. Samlet gutter fra strøket omkring Eidemarken og ekserserte bl.a. på Krohnengen skoles plass, men måtte den første tiden helt til Isdalen for å kunne øve.

Jentekorps stiftet 7. oktober 1994. Farger rødt/blått/hvitt.

Jentekorps stiftet 1. juni 1991. Farger rødt/grønt/rødt.

Blandingskorps som har eksistert i sin nåværende form siden 1998. Korpset har periodevis eksistert som guttekorps tilbake til 1903. Farger hvitt/grønt/hvitt.